Heldagsprøve/eksamen matematikk

Har fått spørsmål om å komme med noen tips angående øving og forberedelser til heldagsprøve/eksamen i matematikk. Her kommer noen generelle tips!

Øving og forberedelser:

1) Finn ut hvilke tema du har kontroll på og hvilke tema du må jobbe med å forstå.

2) Finn deg en eller to samarbeidspartnere, avtal å møtes en dag eller to for å få kontroll på temaene du ikke helt forstår. Finn noen som er i samme situasjon som deg. Du lærer bedre av å finne ut av fremgangsmåte sammen med andre, enn at noen sitter og forteller deg hva du skal gjøre. Ikke gi dere før dere har funnet en god måte å angripe temaet på.

3) Regn alltid gjennom eksemplene først. NB: Regn gjennom - IKKE skriv av. Det lærer du ingenting av, og er meningsløs bruk av tid. Hvis du er usikker i et tema, eller har glemt fremgangsmåte, regn om igjen oppgaver du har gjort før.

4) Videregående: Øv, øv, øv på å bruke den grafiske kalkulatoren - eller dataprogrammer du får bruke på prøven. Her er mye bra å hente.

5) Når du jobber deg gjennom boka: Lag deg en egen regelbok for hvert tema der du skriver inn eksemplene fra boka og eksempler på løsing av tekstoppgaver. På noen prøver kan du ta med en egen regelbok. Denne er gull verdt. Om du ikke kan ta den med, vil du likevel huske mye av det som står i den dersom du har jobbet godt med den.

6) Lær deg å bruke formelsamlingen. Øv spesielt på å lese og forstå tekstoppgaver - og finne ut hvilken formel i formelsamlingen du skal ta i bruk.

7) Tekstoppgavene er ofte det de fleste strever med. Øv grundig på å lese og forstå hva det blir spurt etter og hvilken metode du skal bruke. Ofte kan du bruke forskjellige metoder (eks ligninger med to ukjente kan løses både grafisk og ved hjelp av forskjellige regnemetoder. Bruk den du er best på). Gjerne sammen med andre.

8) Lag dine egne oppgaver i temaet, løs disse selv og test andre. Lag for eksempel egne tekstoppgaver i ligninger eller funksjoner. Dette lærer du masse av!

9) Gjør mange oppgaver. Gjør samme type oppgaver om igjen og om igjen til de sitter. Husk igjen å bruke verktøyene dine: formelsamlingen, kalkulatoren/dataprogrammer og din egen regelbok.

10) Jobb hver dag, løs mange oppgaver, så du hele tiden har kunnskapen friskt fremme.

Når du skal ha selve prøven har jeg noen tips til:

1) Gjør de oppgavene du kan først. Er det noen du er usikker på, vent med disse til slutt. Dette er for at du ikke skal miste tid og motivasjon på oppgaver som krever mer grubling.

2) De første deloppgavene, (a. og b.) i en hovedoppgave (oppgave 3 etc) er stort sett alltid de enkleste å løse. Ha som mål at du ihvertfall skal klare å svare på de første deloppgavene i hver hovedoppgave. Da vil du om du har svart rett, klare ståkarakter. De siste deloppgavene er oftest de mest utfordrene, og disse må du klare for å få de beste karakterene.

3) Om du ikke forstår helt tekstoppgavene, gjør et forsøk og før inn så langt du kom i løsningen. Da vil faglærer/sensor forhåpentligvis se at du kan vise noe kunnskap i emnet. Ha som mål at ingen oppgaver skal stå blanke.

4) Bruk tiden effektivt. Når du har regnet gjennom alt du kan, fører du inn dette. Deretter kan du starte på de oppgavene du stod fast på. Bruk formelsamlingen (og evt regelboken hvis du får ha den med). 

5) Aldri gå fra en heldagsprøve/eksamen i matematikk før du har brukt hele tiden. Ta heller pauser, kom tilbake og se på oppgavene du stod fast på om igjen.

6) Pass på at du har tid til å føre inn alle oppgavene. Før inn underveis, ikke vent med alt til slutt. Så lenge du nummererer oppgavene godt, kan de gjerne komme litt hulter til bulter. 

7) Hvis du har tid, les gjennom, sjekk at alle tallene stemmer med oppgavetekst og i utregningen før du leverer.

Muntlig presentasjon - andre lenker

NDLA har laget en fin video med tips til muntlig presentasjon. Verdt å sjekke ut!

Ung.no har en god artikkel om å takle nervøsitet ved muntlig framføring.

(innlegget blir oppdatert)

Muntlig prøve/eksamen - presentasjon av emne/case

Her kommer noen tips til hvordan du lager en god presentasjon av emnet eller casen du har fått utdelt.

Det er to ting som en faglig presentasjon skal inneholde:
1) Teori, modeller og faguttrykk
2) Praktiske eksempler innenfor emnet/casen

Det veldig mange gjør feil, er å ikke ha en god sammenkobling mellom disse to. En presentasjon med lavt til nokså godt nivå (karakter 2 og 3) viser enten

• en oppramsing av teori, ofte avskrift av læreboka, men uten at man kan forklare all teorien, modellene og faguttrykket med egne ord og praktiske eksempler,
• eller kun en praktisk løsning på caset/problemstillingen, uten å inkludere aktuell teori, modeller og fagbegreper.

En god til svært god presentasjon (karakter 4, 5 og 6), viser derimot en god balanse mellom teori og praktiske eksempler.

De beste karakterene (5 og 6) blir kun gitt dersom du kan:

Forklare fagbegrep, teoretiske modeller/metoder og sette disse inn i en større sammenheng.
En regel må være at for hvert praktisk eksempel, skal dette forklares med teori - og for hver teori som presenteres - forklar med et praktisk eksempel.

Du må kunne diskutere fordeler og ulemper og se langsiktige konsekvenser av fordelene og ulempene. Hvis vi tar et eksempel innen samferdselspolitikk: utbygging av en ny hovedvei - så kan man vise sidene til bedriftene som får bedre transportmuligheter, pendlerene som får kortere reisevei, de som bor i nærheten og får trafikkstøy og sjenerende utsikt, trafikksikkerhet for barnas skolevei, miljøet, truede plante/dyrearter, turisme, godstransport etc.

Vise til forskjellige løsninger/utfall av løsninger (Hvis dette skjer, så vil dette skje, men hvis dette skjer, så skjer dette...) For eksempel: Hva bør politikerene prioritere i en liten bygd for å ta vare på innbyggerene sine - sørge for god eldreomsorg eller gode forutsetninger for barn og unge. Hva skjer hvis de kutter det ene eller andre? Stikkord: Ungdomsmiljø, rus, fraflytting, dårlige forhold for eldre, helse, skole og barnehage, trafikksikkerhet, verdiskapning...

Finne eksempler som er aktuelle i dag - Nyhetssaker som er aktuelle?

Gi en teoretisk løsning på den aktuelle problemstillingen eller oppdragene i caset ditt.
Det betyr å kunne forklare en praktisk løsning med teori, for eksempel å vise utregninger eller utføre en SOFT-analyse eller forklare hva som skjer etter en skogbrann med begrepet suksesjon og hva det innebærer.

Sette teorien inn i nye problemstillinger som blir presentert for deg. Hvis det og det skjedde, hvordan ville du brukt samme teorien her?

Vise evne til kritisk tenkning - er alt som skrives i media sant? Vil en etablert løsning på et problem (slik vi alltid har gjort) fungere med nye samfunnsendringer?

Du må i tillegg til alt dette kunne svare rett på spørsmål fra hele læreplanen - hele fagboka for å få de beste karakterene på eksamen.

I et tidligere innlegg skrev jeg om hvordan man kan jobbe med fagbegrep og sammenhenger. Tankekart kan anbefales i forberedelsestiden.

Muntlig prøve: å jobbe med fagbegrep og sammenhenger

Det viktigste når du skal forberede deg til en muntlig prøve, er å ha i bakhodet hva læreren og eventuelt sensor ser etter.

Det som teller når alt kommer til alt - er hva du kan i faget - fagbegrep og sammenhenger.

Selv om du trekker et tema eller en case som bare tar for seg deler av hva dere har hatt om i faget, kan du - og vil du som oftest få spørsmål fra alt du har vært igjennom. Det vil si - alle målene fra læreplanen og alle kapitlene i læreboka.

Kontroll på fagbegrepene - det vil si alle spesielle ord som hører til faget - vil si å:

1. kunne forklare hva fagbegrepene betyr (definisjon) og i hvilken sammenheng man snakker om dem. 
2. kunne sette fagbegrepene inn i en ny sammenheng eller situasjon (eks i caset ditt). 
3. kunne diskutere for og i mot, eller se på fordeler og ulemper. 
4. kunne si noe om og hvordan dette er aktuelt i dag.

Her er et eksempel fra samfunnsfag/historie hvordan man kan jobbe med begrepet/temaet Revolusjon:

Først finner du ut hva ordet betyr - det vil si definerer ordet. Her kan du bruke læreboka og diverse oppslagsverk. Deretter skriver dine egne tanker.

Revolusjon: (Store Norske Leksikon) http://snl.no/revolusjon

"Betegnelse på en endringsprosess som er grunnleggende og foregår i løpet av et meget kort tidsrom. Uttrykket brukes særlig om politiske, sosiale og økonomiske omveltninger, men av og til også om omveltninger i intellektuelle systemer – f.eks. vitenskapelige og kulturelle."

Mine egne ord/tanker

Det vil si at revolusjon har med en rask endring eller foranding å gjøre, og man bruker det om endringer i samfunnet. En revolusjon være innen flere ting 

1. politikk - det vil si styreform (demokrati,republikk,monarki, diktatur osv) eller politisk retning - endring ett sted på linjen mellom ekstrem høyre til ekstrem venstre, 
2. Sosiale -det vil si endring i sosiale klasseskiller - som i for eksempel den franske revolusjonen, der folket styrtet monarkiet på bakgrunn av stor fattigdom og undertrykkelse.
3. Økonomiske omveltninger - Ved stor økonomisk krise, eller høy økonomisk velstand, også her eksempel den franske revolusjonen.
4. Intelektuelle eller vitenskaplige - Den industrielle revolusjonen er en slik revolusjon, der ny teknologi og vitenskap raskt forandret samfunnet, hvor folk bosatte seg, hva de jobbet med og måten man kommuniserte.

Her kan man fortsette og fylle ut og fylle ut hvilke tanker og sammenhenger jeg ser om begrepet revolusjon.

Det neste er å kunne sette begrepet inn i en ny sammenheng/situasjon. For eksempel kan vi se på det som skjer i Europa nå under finanskrisen. Er/var det signaler for at her kunne kommet en revolusjon? Hvordan kunne en tenkt revolusjon utarte seg? Må en politisk revolusjon være væpnet - dvs at man bruker våpen og utøver vold? Hva forteller historien?

Så må vi kunne diskutere de mange sidene ved revolusjoner:

Positive sider? For eksempel sosial utjevning og bedre rettigheter. Negative? Vold, vanskelig tid etter en revolusjon. Hva ville vi tenkt om vi stod ovenfor en revolusjon i dag? Hvilke saker er viktige nok for at vi skal støtte en revolusjon? Hva med vitenskaplige/teknologiske?

Det siste er å se på hvor aktuelt begrepene er for oss i dag.

Her kan vi snakke om Den arabiske våren i 2011 og hva som skjedde i disse landene. Hvilke land gikk inn og støttet disse revolusjonene? Hva har skjedd i ettertid? Hvem tok makten? Hvordan har folket det?

Har vi vitenskaplige/teknologiske revolusjoner i dag? Hva med Internett? Androidtelefoner? Kan man kalle dette en revolusjon?

Lag tankekart!

Hvis du liker å tegne tankekart - så kan det være nyttig for deg å tegne et tankekart over begrepene og de sammenhengene du setter dette i. La tankene vandre...

Her har jeg laget et eksempel på en start på et tankekart. Tankekartet kan du tegne på ark, eller du kan lage dem på pc/mac. Dette tankekartet er laget i et program som heter FreeMind som kan lastes ned gratis her: http://sourceforge.net/projects/freemind/ (Det fins mange andre bra programmer der ute også)

Et tankekart er et veldig personlig notat, og er ikke alltid forståelig for andre. Men for deg kan det fortelle hvordan du setter ting i sammenheng, og det er ofte lettere å oppdage nye sammenhenger.

Prøv det ut!

Ordlister på fagbegrep:

Anbefaler igjen alle å lage seg egne ordlister - les om dette her. HUSK! Ordlister kan også lages som tankekart. 

Muntlig prøve/eksamen - hva går det ut på?

I disse tider er det for mange tid for muntlig. Noen synes dette er den greieste prøveformen, mens andre gruer seg skikkelig.

Muntlig prøve kan være veldig forskjellig i opplegget fra fag til fag, men det er noen grunnleggende ting som går igjen.

Stort sett får du på forhånd utlevert eller trekker en forberedelsesdel, et tema eller et case - det vil si en beskrivelse av en praktisk situasjon eller problem som må løses.

Med forberedelsesdelen får du forberedelsestid, ofte en dag eller kanskje to. Det er arbeidet du gjør i forberedelsestiden som ofte avgjør hvordan du gjør det på den muntlige prøven.

På prøvedagen får du et tidspunkt du skal inn til faglærer eller faglærer og sensor for å vise hva du kan i faget. Ofte består prøven av to deler, en framføring der du legger fram hva du har jobbet med i forberedelsesdelen og en samtale med faglærer og sensor - noen kaller dette en muntlig høring.

Les mer om teknikker for å mestre muntlig presentasjon her.

Skal du ha de beste karakterene - må du ha jobbet jevnt med faget gjennom året. I ukene før den muntlige prøven, bør du legge inn et ekstra gir og få kontroll på alle temaene i faget.

Læreplanen i faget er den som bestemmer hvilke tema du skal lære om, og hva du skal kunne.
Læreboka og det andre fagstoffet du har fått av læreren din er laget ut fra læreplanen.

Læreplanen har mål for hvert tema. Når du skal ha en heldagsprøve eller muntlig prøve, er det ekstra lurt å lese gjennom læreplanen.

Læreplanene for alle fag finner du her.

I de neste innleggene vil jeg gi noen tips om hvordan du kan jobbe med forberedelsene, framføringen og forberede deg på den muntlige høringen. Følg med og kommenter gjerne

Videregående elev - bruk NDLA!

NDLA står for Norsk Digital LæringsArena og samarbeider med videregående skoler i Norge om å lage det beste lærestoffet på nett.

Her finner du aktuellt og oppdatert fagstoff i alle fag, også med videoer, bilder og lenker til nyheter. Liker du å lytte til teksten, kan du få teksten opplest digitalt.

Mange bruker sikkert NDLA på skolen allerede.

Meld deg inn i Facebook-gruppen eller lik siden på Facebook, så får du mange oppdateringer om nyheter og diskusjoner som er aktuelle akkurat nå.

Og for deg som går på ungdomsskolen - her får du innblikk i hva de ulike linjene på videregående handler om.

Kjempenyttig!

Lesing: Lær deg ord og faguttrykk

Synes du det er vanskelig å forstå hva du leser i læreboka? Er det mange lange setninger og mange vanskelige ord?

Hvis du skal bli bedre på skolen i alle fag, og gjøre det bra i voksenlivet, må du jobbe med lesing og være nysgjerrig på nye ord.

I voksenlivet er det ofte ordene og faguttrykkene som gir status innenfor en bestemt yrkesgruppe. Man kaller dette for fagspråk, og de som er innenfor et bestemt fagfelt eller yrke, har sine egne ord og uttrykk for det de driver med og verktøy de bruker.

En frisør har et annet fagspråk enn en elektriker. Leger har et eget fagspråk som nesten bare leger forstår. Skal du jobbe med ledelse, trenger du å lære deg deres språk. Og det samme hvis du skal jobbe med salg, bli advokat, bli ingeniør, arkitekt eller kunstner. Eksemplene er mange!

Det å lære seg nye ord er viktig hele livet - og på skolen har alle fag sine egne ord og faguttrykk.

Det er tre nyttige tips her:

1) Anskaff deg en fremmedordbok, for eksempel denne: http://www.escola.no eller denne: http://www.kunnskapsforlaget.no/Norsk/Fremmedordbok
Lær deg å bruke ordboken når du står fast på et nytt ord du kommer over som ikke står forklart i læreboka. Vil du bli skikkelig flink, så åpner du ørene for nye ord, også i hverdagen. Les avisen, se på nyheter og slå opp i boka og finn ut hva ordene betyr. Du kan også bruke nye ord som du har forstått betydningen av når du snakker og skriver.

2) Lag deg en egen ordliste i alle fag. Skriv ned fremmedord mens du leser fagstoff i bøker og på nett. Da får du en slags regelbok du kan ha tilgjengelig når du jobber med skolearbeidet. Etterhvert vil ordene feste seg i språket ditt selv, og du trenger ikke ordlistene lenger. Jeg har tidligere vist en noteringsteknikk med bruk av egne ordlister ved prøvelesning, og denne kan overføres til lekser også.

3) Les mye. Les aviser, nettaviser og blogger. Les på wikipedia. Les om ting som er ukjent for deg og finn ut hva ordene betyr. Hvis det er et yrke eller en utdanning du synes virker spennende, finn mer ut om fagspråket der. Vær nysgjerrig. Vil ikke du være med og forstå hva alle folk snakker om?

Husk! Et godt ordforråd - det vil si at du kan mange ord og kan bruke dem rett - gir gode karakterer

Bli god på muntlig framføring

Det er få personer som elsker muntlig framføring. Hvis du er en av dem, er du kjempeheldig og har en stor fordel.

De fleste andre av oss, synes ofte det er ubehagelig, spesielt hvis det er mange som ser på.

Blir du nervøs og har lyst å være syk når det er muntlig framføring på skolen? Du er ikke alene...

Men du har sikkert sett noen som er skikkelig flinke til å framføre. Og det er ganske kult. Har du lyst til å bli skikkelig god på muntlige framføringer, så følg med her:

Tips 1: If you cant make it, fake it!

Det er noe som heter "If you can´t make it, fake it!" Og når det kommer til framføringer, så er dette en god huskeregel. Hvis du føler deg nervøs og usikker, så lat som du er selvsikker. Gjerne forestill deg at du er en annen person. Hopp i det og gi 100% av deg selv.

Si hei. Hvis ikke publikum svarer, sier du hei igjen, høyt. Da svarer de sikkert hei. Og da har du tatt kontrollen. (PS: Passer seg ikke like godt på muntlige prøver og eksamener) Nå kan du presentere deg selv hva du heter og hva du skal snakke om. Og så setter du i gang.

Tips 2: Forbered deg godt

Skriv notater for det du skal si. Skriv alltid med STORE BOKSTAVER, så det er lett å lese når du står fast. Øv mange ganger, helt til du klarer å snakke uten å lese rett fra notatene dine.

Legg alltid notatene godt synlig på bordet foran deg. Ikke stå med dem i hånden.   

Tips 3: Smil og se utover

Rett deg opp i ryggen. Smil og ha blikket utover. Hvis du synes det er ekkelt å se rett på folk, så finn et punkt på veggen rett over hodene til publikum som du ser på. Da ser det ut for de som ser på at du ser rett på dem, mens du egentlig ser over hodene deres. Og igjen - Lat som du er selvsikker.

Tips 4: Stemmebruk/stemmeleie

Hvis du er jente, har du ofte en lys stemme som ikke når så langt (Har læreren sagt at du snakker for lavt?). Senk stemmen litt, jenter. Og snakk høyt.

Hvis du er gutt, har du ofte litt mørk stemme, og det kan lett bli mumlete. Snakk litt lysere, og snakk høyt.

Legg trykk på viktige ord. Ha gjerne streket under ordene du skal legge trykk på i notatene dine.

Tips 5: Hvordan skal jeg stå når jeg framfører? Tomlene ut!

• Ta hendene ut av lomma. Ikke kryss armene.
• Det beste trikset er å holde hendene ned langs siden og ta tommeltottene litt ut til siden. Da vil du automatisk stå med åpne hender - noe som viser åpenhet og ro. Høres teit ut, men det funker som bare juling!
• Bruk gjerne hendene når du snakker for å poengtere viktige ting.

• Gå gjerne litt frem og tilbake, men bruk små steg, ikke gå for mye og for raskt.
• Bli obs på uvaner du kan ha når du blir nervøs som folk henger seg opp i. For eksempel å kaste på håret, ta deg i ansiktet, ta fingrene gjennom håret, klø deg på armene, fikle med notatene, sukke oppgitt, se opp i taket eller ned i gulvet, si mye eeeh, eller tomme ord som: liksom/lissom, på en måte, skjønner, og så videre, og sånn...

Få en veldig god venn til å se på deg når du øver, og be han/henne å si om du har sånne uvaner. De er ikke så lette å legge merke til selv. Øv på å kutte dem ut.

Tips 6: Vannflaske - Hvis du kommer utav det eller får jernteppe

Ta med en flaske vann. Helst en med skrukork. Hvis du kommer utav det, så si "vent litt", ta vannflasken og mens du skrur av korken og tar deg noen gode slurker vann, så leser du på notatene dine. Har du skrevet dem med store bokstaver og satt dem i et godt system, er det lett å finne tilbake. Skru på korken, sett fra deg flasken, og fortsett.

Tips 7: Lag en god digital presentasjon

De fleste framføringer gjør det mulig for deg å ha en presentasjon (eks powerpoint) med bilder og stikkord. Presentasjonen hjelper deg å holde tråden, å få frem de viktigste poengene dine og den tar fokus bort fra deg selv - siden publikum kan ha noe annet å se på.

Dette kommer jeg til å lage et eget innlegg om senere, men kort oppsummert bør du tenke på følgende:

• Ser presentasjonen pen ut? Den er en del av din framføring og skal være bakgrunnen din.
• Ikke bruk masse animasjoner eller lyder, det blir bare slitsomt og uprofftVelg en nøytral bakgrunn. Hvit eller grå er bankers. Bruk lys bakgrunn og mørk tekst.
• Presenter hva oppgaven var og hva du skal snakke om på første lysbilde
• Ta med store, fine bilder og lite tekst. Skriv bare stikkord.
• Ta gjerne med sitater.
• Sjekk for skrivefeil. Få hjelp av læreren eller noen andre til å lese gjennom skrivefeil før du presenterer.
• Ta alltid med en kort oppsummering. I dag har jeg snakket om...
• Husk kilder

Tips 8: Ta på deg passe fine klær

For at du skal føle deg bra, er det lurt å ha tatt på seg litt fine klær og shinet seg litt. Du trenger ikke stille med dress, men ta på vanlige, ordentlige klær. Ta av deg lua og legg fra deg headsettet på pulten. Er du jente, så ikke kle deg og smink deg som du ville gjort når du skal på byen. Ihvertfall ikke på muntlig eksamen eller heldagsprøve. Sensor blir ikke imponert av korte skjørt og stor utringing, for eksempel.

Tips 9: Studer og herm etter noen som er gode på framføring

Kjenner du noen som er gode på å framføre? Noen i klassen? Læreren? Du finner sikkert mange filmer på YouTube av gode foredragsholdere eller markedsførere for eksempel.

Studer nøye hva de gjør. Øv på å gjøre det samme hjemme foran speilet. Snakk høyt for deg selv. Øv på kroppspråk og stemmeleie. Bruk tid på å forestille deg gang på gang hvordan det vil være å stå foran klassen og snakke fritt - og da skal du forestille deg at du er skikkelig god. Til slutt blir du god også!

Tips 10: Vær sikker på fagstoffet
Du vil gjøre en mye bedre framføring av fagstoff du kan og har forstått. Har du stålkontroll her, vil du også være mye mer selvsikker. 

Håper du fikk noe utav disse tipsene. Hvis du lurer på noe, så legg igjen en kommentar!

Spør meg!

Hvis du har spørsmål du lurer på om det å gå på skole eller lære, må du gjerne spørre. Legg igjen en kommentar, så kan jeg svare deg.

Kom gjerne med forslag til innlegg og tema, så skal jeg skrive om dette og svare så godt jeg kan.

Øve til prøve - les mer her

Christine skriver om sin metode på ungdomsperioden:

http://ungdomsperioden.blogg.no/1304274355_slik_ver_du_til_en_pr.html

Ung.no skriver om skolehverdagen, og hvordan man får bedre karakterer:

http://www.ung.no/skolen/2519_Hvordan_f%C3%A5_bedre_karakterer.html

(Innlegget blir oppdatert)

Tips 7: øve til prøve - best karakter - lær bort og lær selv

Hvis du vil bli skikkelig god, og tar sikte på 5 eller 6, må du kunne vise at du kan det lille ekstra.

Den beste måten å bli skikkelig god i et tema, er:

1) Først lære seg temaet selv
2) Forklare og lære bort temaet til noen som strever med å forstå det.

Bruk folk i klassen og venner som trenger å lære det samme. Du kan også bruke andre som er interessert, foreldre, tanter, onkler, besteforeldre, søsken.

Forbered deg på hvordan du skal forklare temaene. Sett deg som mål at de du lærer temaet bort til skal kunne alt du kan.

Prøv dette og se hva som skjer.... Dette er spesielt nyttig før en muntlig prøve

Tips 6 - øve til prøven - når du får prøven tilbake

Du fikk prøven tilbake, så på karakteren - og kastet den i søpla. Har det skjedd?

Uansett hvilken karakter du får på prøven din, så bør du ta deg tid til å lese tilbakemeldingene og framovermeldingene fra lærer. Hvis ikke alt er så godt forklart, kan du spørre læreren din om å forklare deg hvordan du kan gjøre det bedre.

Alle prøver og innleveringer som du har fått vurdering på fra lærer, bør du samle i en egen perm eller eske. De kan være gull å ha på heldagsprøver, eksamener og hvis du for eksempel skal klage på standpunkt.

Dessuten får du en rimelig god oversikt over dine egne sterke og svake sider - og kan se om du har forbedret deg gjennom skoleåret.

Hvis der var feil på prøven, bør du rette dem med en gang.

Fikk du karakteren du ville ha, må du feire og vise prøven til foreldre og venner og alle som vil se. Skryt av deg selv! Godt jobba!

Tips 5- øve til prøven - å ta prøven (skriftlig teoriprøve)

Dagen er kommet. Du sitter der med prøven på skrivebordet og får beskjed om å starte. Hvis du har gått gjennom Tips 1, 2, 3 og 4 - kommer dette til å gå veldig bra. Men du må fortsatt konsentrere deg om at du har forstått alt riktig.

Les hvert spørsmål nøye. Hva spør oppgaven etter? Svar på akkurat det oppgaven spør om - ikke skriv alt du kan om de andre tingene også.

1. Bruk fagbegreper - det vil si de vanskelige ordene i ordlisten din. Begrunn alltid svarene med et fordi... 
2. Gi læreren svaret inn med teskje. Det betyr at du må forklare alle svar helt grunnleggende og utfyllende, nesten som til et lite barn eller bestemor. IKKE gå ut fra at læreren skjønner hva du mener med et kort svar. Når læreren retter en prøve, kan hun/han bare se på akkurat det som står på arket, og ikke hva læreren tror du mener med svaret ditt. Det er viktig!
3. Ikke la noen spørsmål være blanke/ubesvarte. Det er alltid det dummeste du gjør på en prøve. Les spørsmålet om igjen og om igjen. Tenk etter om du har lest noe lignende, eller kan gi et praktisk svar fra virkeligheten. I verste fall gjett på svaret... Alt er bedre enn blanke svar.
4. Følg med på tiden. Spesielt hvis du har lest mye, er det lett å henge seg opp i spørsmål du kan mye om, og ikke få tid til slutten av prøven. Husk at ofte så vurderes prøver med poeng. Du kan ikke få mer enn 2 poeng på svaret, selv om du skriver til krampen tar deg... Skriv korte, men forklarende svar.
5. På flervalgsspørsmål (avkryssning) er det veldig viktig å lese både spørsmålet og alle alternativene nøye. Denne type spørsmål er ofte lurespørsmål for å unngå at folk gjetter seg til rette svar.
6. Sitt tiden ut. Ikke fall for fristelsen med tidligere friminutt, gå hjem før eller å gå tidlig på heldagsprøve... Har du tid igjen på slutten, les gjennom prøven og sjekk at du har fått med deg alt.

Oppsummert er trikset: les godt, svar kort men godt forklarende, svar på alle spørsmål - også de du er usikker på, følg med på tiden, bruk hele tiden.

Tips 4 - Øve til prøve- hva får du spørsmål om på prøven?

Tenk om du hadde kunne vite på forhånd hvilke spørsmål du kommer til å få på prøven... Du kan nok ikke vite helt sikkert, men det går an å sikte seg inn noe.

Det første du må spørre deg selv om: Hva har vi jobbet med på skolen?

Se på arbeidsplanen/lekseplanen din. Hvilke oppgaver har dere jobbet med fra temaet?

• Har dere svart på noen spørsmål fra boka?
• Har dere hatt noen fordypningsoppgaver?
• I naturfag, har dere hatt noen lab-øvelser?
• Har læreren lagt ut noen Power-point eller forelesningsnotater?

Spørsmål/oppgaver i læreboka
Det er veldig sannsynelig at du vil få spørsmål på prøven som er lik eller ligner veldig på spørsmål/oppgaver dere har jobbet med i timene eller hatt i lekse.

Les derfor på hva du har svart her, og gjør de gjerne om igjen. Hvis du ikke har gjort spørsmålene, bør du gjøre de nå.

Power point fra lærer

Dersom læreren har lagt ut en power point eller lignende, så er det som står i den det som læreren din mener er det viktigste å lære fra temaet. Det er veldig sannsynelig at du vil få spørsmål innenfor punktene i denne.

Andre oppgaver

Fordypningsoppgaver, lab-øvelser, bedriftsbesøk og så videre, er det også vanlig å få et og annet spørsmål fra.

I tillegg vil du stort sett alltid få: 

• Temaet - forklar hva det er (og hva det brukes til)
• Alle de vanskelige ordene du skrev i ordlisten din - hva disse betyr
• Overskriftene - hva de betyr
• Ordene i margen på læreboka (om det er ord der)
• Tegninger, kart og modeller - forklar og kanskje gjengi 
• Årstall, steder og navn (spesielt i historie, språkhistorie, litteraturhistorie, samfunnsfag, geografi, RLE)

Da går det an å være litt smart og strategisk. I neste innlegg vil jeg skrive litt om hvordan man går fram når man sitter der med prøven i hånda.

Tips 3 - Øve på prøve - å lese og huske

Hvis du har jobbet med noteringsteknikkene på forrige innlegg, er du allerede kommet langt på vei når det kommer til å huske det som står i boka.

Notatene dine må du lese og finpusse på. Et annet triks kan være å reinskrive notatene dine på pc/mac og ha de der digitalt.

OBS: Å bruke andres notater, kan være nyttig for å sammenligne og diskutere dine egne. Men du må alltid gjøre jobben med å notere selv! Å låne andres notater og lese på dem, gir veldig dårlig resultat.

Det finnes mange teknikker for å huske bedre.

Oddbjørn Bye, for eksempel, er norgesmester i memorering og hukommelse, og lærer bort metoder for å lettere huske informasjon. NRK har en spennende artikkel om han her. Dette kan være lurt å sjekke ut, spesielt teknikken om reiseruta har jeg hørt mange har hatt suksess med.

En annen metode jeg tror kan funke på mange, er huskelapp-metoden.

Det går ut på å lage seg huskelapper, eller "jukselapper" NB som du ikke bruker...

Bruk Post-it lapper (gule eller andre klistrelapper) som du skriver stikkord på ord, begreper, årstall, navn osv som du synes er vanskelig å huske. Lim dem på plasser du ofte bruker.

På PC-en din, på kjøleskapet, på do, på døren til rommet ditt, bakpå mobilen.

Hver gang du går forbi en sånn lapp, må du lese og prøve å huske det som står der. Hver gang.

Å henge opp ordlistene du skrev (se forrige innlegg) på do, funker også bra. 

Er du av den musikalske typen?

Lag en sang eller rap på noe du må kunne. Bruk gjerne en kjent melodi eller lag din egen. (for eksempel en sang om de 20 første grunnstoffene i det periodiske systemer, sjugangen, forfatterene i realismen osv) Syng den for deg selv ofte.

Du kan også lage en egen sang på et helt tema. Syng for eksempel hele sammendraget i boka (hvis den har et sammendrag) på en melodi du kjenner.

Er du av den kunstneriske typen?

Lag en tegning av temaet ditt, gjerne med stikkord og forklaringer.

Du kan utforme den som et tankekart eller en tegnefortelling:

Se her for inspirasjon: http://www.youtube.com/watch?v=Ie8qJuXYN7w (denne filmen handler om franchise og brukes bl.a i økonomifag på videregående)

Kroppen kan brukes for å huske...

Du husker faktisk bedre hvis du lager noen bevegelser med hender, hode, ansikt når du memorerer, ord, meninger, modeller og begrep. På samme måte som man bruker hendene (gestikulerer) når man snakker, kan man bruke hendene når man leser for seg selv. (Det kan se litt merkelig ut,  men funker, så hvis du er opptatt av hva andre tenker, så gjør det hjemme med døren igjen) NB: Virker best om du leser høyt og snakker med deg selv :-)

Nå har du noen tips om å få det du har lest til å sitte fast. I neste innlegg skriver jeg om hvordan du kan planlegge strategisk og forutse hvilke spørsmål du vil få på prøven.

Tips 2 - Å øve til prøve - få oversikt, studieteknikk, ta notater

Hvis det du skal lære deg står i en vanlig lærebok, så finn denne fram. Hva tenker du om denne boka? Vanskelig? Ekkel? Kjedelig? Spennende? Hva du tenker her, kommer jo an på faget, læreren, klassen... 

Det er boka som får kjeften... 

Før du kan starte med å lese til prøven, må du psyke deg skikkelig opp. Si til deg selv: Boka er vanskelig og kjedelig, men denne gangen skal jeg ta rotta på den! Jeg er smart og kan bevise det! Vanskelig, men ikke umulig! Jeg skal gjøre det kjedelige greiene her til det mest interessante jeg vet om. Denne boken skal bli min store lidenskap!

Skjønner poenget?

Da er du klar!

Nå skal du orientere deg i hva du skal kunne. Først, les hva som står på arbeidsplanen/timeplanen/itslearning/fronter om hva læreren skriver om prøven. Noen spesielle beskjeder? Har du fått et øveark? 

Så finner du fram kapitelet/kapitlene i boka. Er det digital lærebok, gjør du det samme.

PS: Om det er en matteprøve, kan vi jobbe litt annenledes. Dette vil jeg skrive et eget innlegg om.

Nå skal vi jobbe med studieteknikk: 

Finn ut hvilket tema det er du skal lære om.

Skriv overskriften på temaet.

Skriv deretter stikkord hva du husker fra timene og hva læreren har sagt om temaet.

(Her velger noen å notere punkter, mens andre velger å notere som tankekart, gjør det som passer deg best.)

Nå trenger du to ark. A) Ett ark til forklaring av overskrifter. B) Ett ark til din egen ordliste

Ark A: Jobb med overskrifter:

Les første overskriften. Hva handler den om? Skriv ned tanker du tenker når du hører ordet i overskriften. Skriv "Tanker er:"

Er det noen bilder på siden? Hva er det bilder av og hva tror du de betyr? Noter stikkord.

Skriv "Bilder viser:"

Start å lese de tre første setningene. Hvilke ord forstod du ikke? Noen - bra, da skal du lære deg dem!

Ark B: Lage en ordliste

Ta det andre arket. Skriv ned de nye ordene du ikke forstod i en egen ordliste. Skriv din egen forklaring. Si ordet høyt for deg selv. Finn et tulleord det nye ordet ligner på, for eksempel revolusjon ligner på revolver eller rev og lunsj... (Er du av den kunstneriske typen, kan du jo tegne en tegning bak ordet som får deg til å huske hva det betyr.)

Forklarer boka hva de betyr? Gjerne google ordet eller slå opp på wikipedia. En god gammeldags ordbok gjør virkelig susen. Denne gode, gamle boka er genial: http://www.escola.no/ og fåes i nettbokandlere. (Med denne boka kan du lære deg mange fremmedord og virke mye smartere enn folk flest... artig :) )

Så fortsetter du med de tre neste setningene, og de neste tre... og noterer og forklarer ord.

Får du en lang ordliste?

Når du har gjort dette fram til neste overskrift, leser du i raskt tempo alt du leste fra første overskrift igjen. Når du kommer til et av ordene dine, ser du i ordlisten din. Gjør dette til du føler du har skjønt hva teksten handler om.

Tilbake til Ark B: Overskrift

På arket ditt med overskriftene, står den første oveskriften, "Tanker er..." og "Bilder viser".

Nå skal du skrive en siste ting under overskriften: "Boka sier..."

Og her skriver du en oppsummering av hva du har lest og forstått av handlingen under overskriften.

Sammenlign hva du har skrevet om "Tanker er:", "Bilder viser" og "Boka sier"

Har du skjønt hva som står her? Fint!

Da gjør du det samme med neste overskrift...

Når du er ferdig med å gjøre dette, kan du ta deg en pause. 

Er prøven i morgen, må du gjøre litt til i kveld. Er det noen dager til prøven, kan du fortsette med lesingen til i morgen.

Pause - ikke mer enn 15 min. Åpne døra og få litt frisk luft. Beveg deg. Spis og drikk. Hvis du skal sjekke mobilen eller facebook, gjør det kjapt. Ikke begynn på noe som du vet vil ta lang tid.

Neste steg er å lese på notatene dine og lage deg en huskelapp. Dette kommer det mer om i neste innlegg.

Tips 1: Øve til prøve - utsyr og forberedelser

I forrige innlegg skrev jeg om hvordan man garantert øver feil til en prøve. Nå kommer mine tips om best mulig framgangsmåte.

Når du skal øve til en prøve - uansett hvilken, trenger du følgende utstyr:

• Lærebok/fagstoff
• Skriveblokk
• Penn
• Blyant og blyantspisser, hvis du ikke har trykkblyant
• Viskelær
• Post-it lapper
• Evt pc/mac - hvis du er av typen som greier å tenke gjennom tastaturet :)
• En flaske vann
• Noe å momse på (lurt med sunne ting, eks gullerøtter)
• Et rom for deg selv der du kan lukke døren

Du trenger å sette av minst 2 timer.

Start med å legge ut en statusoppdatering på facebook og evt andre greier du er med på på nettet hvis du er mye der, feks: "Leser på prøve, er avlogget de neste 2 timene. Ønsk meg lykke til!" Så logger du av.

Deretter skrur du av mobilen. Helt av. Jada, det får du til.

Klar?

Øver du feil til prøven?

Å øve til en prøve er viktig for karakteren. Gjør du det rett?

Slik øver du feil til prøven:

• Du logger på facebook og begynner for eksempel å kommentere bilder, eller chatter kanskje med andre som også burde øve til prøven? Og vips så var det natta? 
• Du sitter sammen med venner som ikke bryr seg så veldig, og stort sett fikler med mobilen, eller snakker om mer interessante ting. Det ble visst ikke så mye lesing likevel? 
• Du åpner boka og begynner og bla og leser litt tilfeldig her og der, og tenker at "dette er dritvanskelig, dette kommer jeg aldri til å skjønne" 
• Du leser kapitlet du har prøve i fra begynnelse til slutt. Men når du er ferdig å lese, husker du ingenting, fordi du egentlig tenkte på noe annet. 
• Du hørte på musikk mens du leste og drømte deg visst vekk? Og nå tenker du at du må lese alt om igjen? 
• Du får noen til å lese høyt for deg, men du hører egentlig ikke etter. 
• Du tenker hele tiden på at du kommer til å stryke, eller dette kan jeg ikke, læreren min er teit, jeg har ikke lært noe i timene, eller at du er dum i hodet... 
• Du prøver å lære setning for setning utenat, uten å gå inn i hva setningene betyr. Dette bruker du kjempelang tid på, før du kanskje gir opp etter noen sider med pugging. 

Mange eksempler... Kjenner du deg igjen? Hva er det som er feil her da?

Det med facebook og venner og sånn skjønner du sikkert. Man bruker opp verdifull tid på gøye ting, men må svi for det etterpå. Og det var jo delvis de andre sin feil, som forstyrret deg, sant?

Det med å prøve å lese, men ikke skjønne bæret, er verre. For det går jo på deg... Alle andre skjønner jo litt...hvorfor skjønner ikke jeg... og så er vi i gang. Hvis du ikke tror du vil skjønne, vil du heller ikke skjønne det. Så enkelt funker hodet vårt. Tenk på alle idrettsutøvere. Vinner de medalje hvis de tenker, alle andre går så fort på ski, jeg får det ikke til... Nei! De tenker: Jeg skal vinne, jeg skal gjøre mitt beste, jeg er dritgod! Men teknikk er viktig. Det samme gjelder for prøvelesing.

Og så musikk! Hvorfor skal alltid lærere si at musikk ikke funker sammen med skolearbeid. Det er tull, det funker for meg!

Mange tenker nok dette. Musikk funker for mange ting, avslapping, få ut følelser, danse, feste, drømme... Og det fungerer veldig fint til å stenge ute en bråkete omverden, for eksempel støyen i klasserommet. MEN - Du stenger ikke ute deg selv, og musikk får ofte tankene til å vandre i hytt og pine, og ihvertfall ikke til kapittelet i naturfag du har prøve om i morgen. Når du hører på musikk og legger merke til den, er du bare halvt med. Under full konsentrasjon - da betyr ikke lydene rundt deg noe. Det har du sikkert opplevd i andre situasjoner når du har holdt på med ting du er veldig inne i. Men for all del, hvis du mener musikk funker for deg, så gjerne fortsett med det.

Men ordrett pugging av alle sidene i boken, det funker også dårlig. Det er ikke sånn vi leser til en prøve. Veldig få personer klarer å huske ordrett hva som står over flere sider. Og hvis man ikke forstår alle ordene, vet man heller ikke hvor man skal gjengi det man har pugget på prøven. Og tenk så lang tid du bruker!

Oppsummeringen her er at hodet må være med. Konsentrasjon, konsentrasjon, konsentrasjon. Og tenk positivt! Og bruk rette teknikker. Hva som er lure teknikker for prøvelesing, skriver jeg om i neste innlegg...

Om bloggen bedre karakterer

Jeg er en lærer som er opptatt av at alle skal kunne bli sitt aller beste - også på skolen. På denne bloggen ønsker jeg å dele tips og triks med dere som er elever i ungdomsskolen og på videregående skole.

Her kommer tips for alle: Deg som er god og vil bli enda bedre, deg som er midt på treet, men aldri når til topps og for deg som strever med motivasjon, er skolelei og får dårlige karakterer. Dette er hva jeg tror på:
 - Alle kan bli bedre på skolen. Du og!
 - Læreren din ønsker at du skal få best mulige karakterer.
 - Hvis du ikke får ting til, er du ihvertfall ikke dum! Men du gjør kanskje ting på feil måte. Følg med